Rolf:

Jeg er manager for bandet. Oppgaven min som manager er å skaffe oss spilejobber og organisere det praktiske rundt disse. Jeg har også i oppgave å ha kontakt med plateselskapet vårt, Tony AS. Dessuten øver bandet i kjellerleiligheten der jeg bor. Vi kan godt kalles et kjellerband selv om stilen vår er rolige viser. Dette gjør det mulig å øve uten altfor mange klager fra familie og naboer. Ironisk nok førte vår mest bråkete øving til at vi ble oppdaget. Jeg jobber nå med å skaffe oss nye øvingslokaler da vi har tenkt å utvide instrumentparken i bandet. Vi har gått til innkjøp av en Korg 50 synthesizer. Denne vil kunne være med på å gi oss et fyldigere lydbilde.

Jeg spiller gitar og bidrar med litt vokal. Mitt store forbilde er bandet Incredible String Band.


Eva:

Jeg spiller gitar og bidrar med litt ooohs og aaahs i koringen. Som eneste jenta i bandet er det jeg som må holde gutta litt på nede på jorden. Veien til berømmelse er nok ikke så kort som Rolf vil ha det til, men hans engasjemang er svært smittende.

Jon:

Jon, rytmegeneral og frembringer av det gode humør. Min sans for humor er jeg ganske alene om å forstå, men hva så? Hei, det rimte! Det er jeg som lager tekstene til sangene våre og kan rime på alt utenom pølse. Birgit Brud er en sang om forholdet mellom det å spise kjøtt eller grønnsaker. Selv er jeg "veggis" og hva jeg foretrekker for Birgit skinner nok tydelig gjennom i teksten.

Jan:

Jeg er vokalisten i bandet og synger vel egentlig over alt, hele tiden. De fleste sangene våre starter med noen tekstlinjer fra Jon. Resten av bandet " jammer " så melodien frem. Jeg skulle ønske jeg kunne synge som Morten Harket, men ligger nok noe nærmere stemmen til Lars Lillo- Stenberg.